Den viktigste kapitalen vi har, er ære og stolthet. Uten det er vi ingenting værdt...
Jeg hørte en forsker på radion snakke om forskjellen på oss og det han kalte æreskulturer. Han drøftet hvorfor disse begrepene kan bli så viktige i noen kulturer. Og hvordan vi for lengst har blitt moderne og sluttet å tenke slik.
Ja, han mente til og med at i noen tilfeller så vil ære være viktigere enn penger, for disse menneskene.
Slikt er jo helt utenkelig for oss... eller? Kan det være at han er en liten smule etnosentrisk? At egne kulturfenomener blir oppfattet bare som helt naturlig oppførsel?
Da vi var på Elvefestivalen i Drammen, så kom jeg i snakk med en dame. Hun og mannen hennes trengte skyss hjem, og siden de bodde i samme retning som campingplassen så tilbød vi skyss. Vi hadde hørt på god musikk og drukket litt vin, stemningen var veldig god.
Hun ville gjerne betale oss for skyssen, men jeg sa selvsagt at det var liten omvei, og vi var bare glade for å hjelpe. Hun insisterte, og jeg protesterte. Etter en lang stund, fram og tilbake, så ga hun til slutt opp, og sa masse tusen takk, og det var veldig hyggelig av oss, og hun var glad hun hadde truffet oss.
Men da våknet mannen hennes til liv... han spurte om hun ikke skulle betale, og minnet henne om at de pleier faktisk å gjøre opp for seg. Så begynte vi igjenn, da...
Til slutt så skiftet hun taktikk. Hun begynte å snakke med mannen min om noe helt annet, og så sa de godnatt. Det var først etter at de hadde gått ut, at jeg oppdaget en pengeseddel stukket in bak ryggen min! Den kunne fort ha blitt borte i rot og søppel i bilen, det ville jo ikke gjort noen forskjell. Hun regnet aldri med å se meg igjen, men hun følte seg bra fordi hun hadde fått betalt.
Om ikke dette er eksempel på at stolthet er viktigere enn penger, så vet ikke jeg!
Selvsagt er det det, for alle mennesker! Det er kjernen i å ha et bra selvbilde. Vi liker ikke å stå i gjeld til andre. Om det skulle oppstå vanskelige forhold, med andre mennesker, så er det viktig for oss å føle at vi i alle fall har vårt på det tørre...
Kanskje vår form for stolthet og æresbegrep er veldig forskjellig fra den kulturen som denne forskeren snakket om. Kanksje vi trenger å innse det, og forsøke å løse problemene som det kan medføre.
Mellom oss moderne, rasjonelle nordmenn, som har utviklet oss vekk fra æreskulturer, så oppstår det sjelden større problemer enn sløsing med tid og bensin når bilen står og går på tomgang mens vi diskuterer om en pengeseddel. Om vi er fristet til å lure andre, så tenker vi etter om det er verdt å gjøre seg til kjeltring for. Vi føler at det vil ha konsekvenser for hvem vi er, hvordan vi oppfatter oss selv.
I noen tilfeller så kan det være greit å huske på at dette er kultrelt betinget, en del av vårt æresbegrep og vår stolthetsfølelse. Slike irasjonelle reaksjoner er nødvendige for at vi skal fungere sammen, det er forutsetningen for kulturer. La oss lutte å snakke om æresdrap, og andre totalt uakseptable ekstreme utslag av understrykkelse forkledd som kultur. Det har faktisk ingenting med ære å gjøre, overhodet!
La oss snakke om stolthet, ære og anstendighet som det det virkelig er, fruktene av høflighet, oppdragelse og respekt for andre. Vi kan le og vitse om at vi alltid må nødes før vi sier ja takk når vi blir budt mat. Det hender faktisk at man ikke har lagd nok mat til å dele med overraskende gjester. Gjestfrihet fungerer best når den blir møtt med litt beskjedenhet.
tirsdag 23. august 2011
fredag 19. august 2011
Money is like joy; the more we share, the more it will be
I read an interesting article today. About a medicine that scientists have high hopes for in the fight against AIDS, but it will probably never be tested and produced.
Because this is in the U.S.A ...
There is no major pharmaceutical companies that can patent it and make money, so it will probably not be on the market.
Of course, we must protect and preserve a system that has proven so useful to obtain huge revenues to some people. Clearly that is much more important than getting drugs to those who truly need it most.
It is something as basic as the American dream ...
Just as it is much more important to ensure potential earnings and power to insurance companies, than to have the best possible health care to all citizens. Free access to health care and education, and all the obvious public goods, for all ... it is obviously scary communism that must be combated with all means!
In a true capitalist society, noone should believe that they have value only because they are human. To feel that you have rights just because you were born, it is reserved for wealthy heirs in the upper social strata.
Sometimes I have found that conservative Americans are quite agitated when they discover that the standard of living in socialist Norway is higher than in the U.S.A, and the population generally more satisfied. I got many more or less fanciful explanations for this. But what if we see some logic in it:
Firstly, if no one feels that they are outside, or that they basically are losers, they will all contribute and do their best. Simply because they have real opportunities to succeed, they have something that can be lost and must be protected ... and most importantly: We all have the feeling of safety, like someone watching our back, which means that we can dare to go.
Second, if all has improved economic capacity, all demand more goods and services. Which in turn will cause all to get more ...
In the classic example that Smith supporters in the social economy theories like to offer, a man in a rich country can choose to buy shoes from an expensive producer in the neighborhood, or from a cheap one in another country. Although the shoemaker in the poor country does not earn more, some economists claim that this is the best for the entire world economy ...
Possible, but if the rich buyer had paid a decent price, so the shoemaker would have money left over to buy other goods, and thus the economy in his country had been stimulated.
It is therefore logical that our inherent attitude of sharing realy gives better economic growth.
A few centuries ago, the most prosperous farmers around here decided they would collect money and buy wood from the king, or the state, so that those who did not own anything could gain access to timber, grazing land and other resources. We have also always had an attitude that the owner of the outlying areas have to let others use it, to the greatest extent possible.
The current law on this is from 1957, but the oldest is from around 1260 The basic idea has always been that those who own land have a duty to administer, and also a right to commercial operations in relation to certain resources. But all citizens have equal right to use the site without obstacles. This is a public right, it's pretty special for Scandinavia!
We have always had people like litterature figure Marthe Svennerud, who faced with 7 orphants found it impossible to choose witch one to adopt. her dialect words: ittno knussel! means no pettiness. It is a good exprecion for Norwegians.
Okay, so there are many who say that the rich landowners and farmers here acted much in their own interest. They would do whatever they could to avoid that some ended up on poor care, because it meant they had to take care of them.
Yes, maybe it's true. I truly believe that it is in the best interest of the rich, to try to share the most equitable, and ensure that everyone has what they need to survive. And to be happy with his life.
Generosity and warm heart, togehternes and solidarity, it actually creates more economic growth and more benefits for all. And so it creates a much nicer and safer communities ...
We feel that we have enough crime here in Norway, I do not think we are able to imagine how it is in a society like the U.S.A, where there are so many double figures for all sorts of crimes.
But do not have private companies that operate prisons, and who has a financial interest in having as many prisoners as possible...
All are equally valuable, equally worthy, so let's stick together and help each other!
Because this is in the U.S.A ...
There is no major pharmaceutical companies that can patent it and make money, so it will probably not be on the market.
Of course, we must protect and preserve a system that has proven so useful to obtain huge revenues to some people. Clearly that is much more important than getting drugs to those who truly need it most.
It is something as basic as the American dream ...
Just as it is much more important to ensure potential earnings and power to insurance companies, than to have the best possible health care to all citizens. Free access to health care and education, and all the obvious public goods, for all ... it is obviously scary communism that must be combated with all means!
In a true capitalist society, noone should believe that they have value only because they are human. To feel that you have rights just because you were born, it is reserved for wealthy heirs in the upper social strata.
Sometimes I have found that conservative Americans are quite agitated when they discover that the standard of living in socialist Norway is higher than in the U.S.A, and the population generally more satisfied. I got many more or less fanciful explanations for this. But what if we see some logic in it:
Firstly, if no one feels that they are outside, or that they basically are losers, they will all contribute and do their best. Simply because they have real opportunities to succeed, they have something that can be lost and must be protected ... and most importantly: We all have the feeling of safety, like someone watching our back, which means that we can dare to go.
Second, if all has improved economic capacity, all demand more goods and services. Which in turn will cause all to get more ...
In the classic example that Smith supporters in the social economy theories like to offer, a man in a rich country can choose to buy shoes from an expensive producer in the neighborhood, or from a cheap one in another country. Although the shoemaker in the poor country does not earn more, some economists claim that this is the best for the entire world economy ...
Possible, but if the rich buyer had paid a decent price, so the shoemaker would have money left over to buy other goods, and thus the economy in his country had been stimulated.
It is therefore logical that our inherent attitude of sharing realy gives better economic growth.
A few centuries ago, the most prosperous farmers around here decided they would collect money and buy wood from the king, or the state, so that those who did not own anything could gain access to timber, grazing land and other resources. We have also always had an attitude that the owner of the outlying areas have to let others use it, to the greatest extent possible.
The current law on this is from 1957, but the oldest is from around 1260 The basic idea has always been that those who own land have a duty to administer, and also a right to commercial operations in relation to certain resources. But all citizens have equal right to use the site without obstacles. This is a public right, it's pretty special for Scandinavia!
We have always had people like litterature figure Marthe Svennerud, who faced with 7 orphants found it impossible to choose witch one to adopt. her dialect words: ittno knussel! means no pettiness. It is a good exprecion for Norwegians.
Okay, so there are many who say that the rich landowners and farmers here acted much in their own interest. They would do whatever they could to avoid that some ended up on poor care, because it meant they had to take care of them.
Yes, maybe it's true. I truly believe that it is in the best interest of the rich, to try to share the most equitable, and ensure that everyone has what they need to survive. And to be happy with his life.
Generosity and warm heart, togehternes and solidarity, it actually creates more economic growth and more benefits for all. And so it creates a much nicer and safer communities ...
We feel that we have enough crime here in Norway, I do not think we are able to imagine how it is in a society like the U.S.A, where there are so many double figures for all sorts of crimes.
But do not have private companies that operate prisons, and who has a financial interest in having as many prisoners as possible...
All are equally valuable, equally worthy, so let's stick together and help each other!
Penger er som glede; til mer vi deler, til mer blir det!
Jeg leste en interessant artikkel i dag. Om en medisin som forskerne har store forhåpninger til i kampen mot AIDS, men den vil sannsynligvis aldri bli testet ut og produsert.
Fordi dette er i USA...
Det er ingen store legemiddelfirmaer som kan ta patent på den, og tjene penger, så da kommer den ikke på markedet.
Selvfølgelig, vi må beskytte og bevare et system som har vist seg så nyttig for å skaffe enorme inntekter til noen mennesker. Klart det er mye viktigere enn å skaffe medisiner til de som virkelig trenger det mest.
Det er noe like grunnleggende som selve den amerikanske drømmen...
Akkurat som det er mye viktigere å sørge for fortjenestemuligheter og makt til forsikringsseskaper, enn å ha best mulig helsetilbud til alle innbyggere. Fri tilgang til helsetjenester og utdanning, og alle selvsagte fellesgoder, for alle... det er visst skummel kommunisme som må bekjempes med alle midler!
I et ekte kapitalistisk samfunn skal ingen tro at de har en verdi bare fordi de er mennesker. Å føle at man har rettigheter bare fordi man er blitt født, det er forbeholdt rike arvinger i det øverste sosiale lag.
Noen ganger har jeg opplevd at konservative amerikanere blir ganske provosert når de oppdager at levestandarden i sosialistiske Norge er høyere enn i USA, og befolkningen stort sett mer fornøyd. Jeg har fått mange mer eller mindre fantasifulle forklaringer på dette. Men hva om vi ser litt logisk på det:
For det første, dersom ingen føler at de står utenfor, eller at de i utgangspunktet er tapere, så vil alle bidra og gjøre sitt beste. Simpelthen fordi de har reelle muligheter til å lykkes, de har noe som kan mistes og som må beskyttes... og aller viktigst: Vi har alle den trygghetsfølelsen i ryggen, som gjør at vi kan tørre å satse.
For det andre, dersom alle har bedre økonomisk evne, så vil alle etterspørre mer varer og tjenester. Som i sin tur vil føre til at alle får mer...
I det klassiske eksempelet som Smith-tilhengere i sosialøkonomien ynder å komme med, er det en mann i et rikt land som kan velge mellom å kjøpe sko fra en dyr produsent i nabolaget, eller fra en billig i et annet land. Selv om skomakeren i det fattige landet ikke tjener mer, så hevder enkelte sosialøkonomer at dette er til beste for den totale verdensøkonomien...
Mulig det, men om den rike kjøperen hadde betalt en anstendig pris, så hadde skomakeren hatt penger til overs til å kjøpe andre varer, og dermed hadde økonomien i hans land blitt stimulert.
Derfor er det helt logisk at vår nedarvede holdning om å dele rettferdig gir bedre økonomisk vekst.
For noen århundrer siden så bestemte de mest velstående bøndene herover at de skulle samle inn penger og kjøpe skog fra kongen, eller staten, slik at de som ikke eide noe selv kunne få tilgang til tømmer, beiteland og andre resurser. Vi har også alltid hatt en holdning om at den som eier utmark må la andre bruke den, i størst mulig utstrekning.
Dagens lov om dette er fra 1957, men den eldste er fra ca 1260. Grunntanken har hele tiden vært at den som eier landområder har en plikt til å forvalte, og også en rett til kommersiell drift i forhold til enkelte resurser. Men alle innbyggere har lik rett til å bruke området, uten hindringer. Dette er allemannsretten, det er ganske spesielt for Skandinavia!
Vi har alltid hatt mennesker som literaturfiguren Marthe Svennerud, som sa ittno knussel! Det er et godt yttrykk for nordmenn.
Ok, så er det mange som sier at de rike grunneierne og bøndene her handlet mye i egeninteresse. De ville gjøre hva de kunne for å unngå at noen endte på fattig-kassa, for det betydde at de måtte ta seg av dem.
Ja, kanskje det er sant. Jeg tror virkelig at det er i de rikes egen interesse å forsøke å dele mest mulig rettferdig, og sørge for at alle har det de trenger for å klare seg. Og for å være fornøyd med livet sitt.
Raushet og giverglede, sammholdsfølelse og solidaritet, det skaper faktisk mer økonomisk vekst og flere goder, for alle. Og så skaper det et mye triveligere og tryggere samfunn...
Vi synes egentlig at vi har nok kriminalitet her i Norge, jeg tror ikke vi er istand til å forestille oss hvordan det er i et samfunn som USA, hvor det er så mangedoble tall for alle slags forbrytelser.
Men så har jo ikke vi private firmaer som drifter fengsler, og som har en økonomisk interesse av å ha flest mulig fanger der...
Alle er like verdifulle, likeverdige, så la oss holde sammen og hjelpe hverandre her!
Fordi dette er i USA...
Det er ingen store legemiddelfirmaer som kan ta patent på den, og tjene penger, så da kommer den ikke på markedet.
Selvfølgelig, vi må beskytte og bevare et system som har vist seg så nyttig for å skaffe enorme inntekter til noen mennesker. Klart det er mye viktigere enn å skaffe medisiner til de som virkelig trenger det mest.
Det er noe like grunnleggende som selve den amerikanske drømmen...
Akkurat som det er mye viktigere å sørge for fortjenestemuligheter og makt til forsikringsseskaper, enn å ha best mulig helsetilbud til alle innbyggere. Fri tilgang til helsetjenester og utdanning, og alle selvsagte fellesgoder, for alle... det er visst skummel kommunisme som må bekjempes med alle midler!
I et ekte kapitalistisk samfunn skal ingen tro at de har en verdi bare fordi de er mennesker. Å føle at man har rettigheter bare fordi man er blitt født, det er forbeholdt rike arvinger i det øverste sosiale lag.
Noen ganger har jeg opplevd at konservative amerikanere blir ganske provosert når de oppdager at levestandarden i sosialistiske Norge er høyere enn i USA, og befolkningen stort sett mer fornøyd. Jeg har fått mange mer eller mindre fantasifulle forklaringer på dette. Men hva om vi ser litt logisk på det:
For det første, dersom ingen føler at de står utenfor, eller at de i utgangspunktet er tapere, så vil alle bidra og gjøre sitt beste. Simpelthen fordi de har reelle muligheter til å lykkes, de har noe som kan mistes og som må beskyttes... og aller viktigst: Vi har alle den trygghetsfølelsen i ryggen, som gjør at vi kan tørre å satse.
For det andre, dersom alle har bedre økonomisk evne, så vil alle etterspørre mer varer og tjenester. Som i sin tur vil føre til at alle får mer...
I det klassiske eksempelet som Smith-tilhengere i sosialøkonomien ynder å komme med, er det en mann i et rikt land som kan velge mellom å kjøpe sko fra en dyr produsent i nabolaget, eller fra en billig i et annet land. Selv om skomakeren i det fattige landet ikke tjener mer, så hevder enkelte sosialøkonomer at dette er til beste for den totale verdensøkonomien...
Mulig det, men om den rike kjøperen hadde betalt en anstendig pris, så hadde skomakeren hatt penger til overs til å kjøpe andre varer, og dermed hadde økonomien i hans land blitt stimulert.
Derfor er det helt logisk at vår nedarvede holdning om å dele rettferdig gir bedre økonomisk vekst.
For noen århundrer siden så bestemte de mest velstående bøndene herover at de skulle samle inn penger og kjøpe skog fra kongen, eller staten, slik at de som ikke eide noe selv kunne få tilgang til tømmer, beiteland og andre resurser. Vi har også alltid hatt en holdning om at den som eier utmark må la andre bruke den, i størst mulig utstrekning.
Dagens lov om dette er fra 1957, men den eldste er fra ca 1260. Grunntanken har hele tiden vært at den som eier landområder har en plikt til å forvalte, og også en rett til kommersiell drift i forhold til enkelte resurser. Men alle innbyggere har lik rett til å bruke området, uten hindringer. Dette er allemannsretten, det er ganske spesielt for Skandinavia!
Vi har alltid hatt mennesker som literaturfiguren Marthe Svennerud, som sa ittno knussel! Det er et godt yttrykk for nordmenn.
Ok, så er det mange som sier at de rike grunneierne og bøndene her handlet mye i egeninteresse. De ville gjøre hva de kunne for å unngå at noen endte på fattig-kassa, for det betydde at de måtte ta seg av dem.
Ja, kanskje det er sant. Jeg tror virkelig at det er i de rikes egen interesse å forsøke å dele mest mulig rettferdig, og sørge for at alle har det de trenger for å klare seg. Og for å være fornøyd med livet sitt.
Raushet og giverglede, sammholdsfølelse og solidaritet, det skaper faktisk mer økonomisk vekst og flere goder, for alle. Og så skaper det et mye triveligere og tryggere samfunn...
Vi synes egentlig at vi har nok kriminalitet her i Norge, jeg tror ikke vi er istand til å forestille oss hvordan det er i et samfunn som USA, hvor det er så mangedoble tall for alle slags forbrytelser.
Men så har jo ikke vi private firmaer som drifter fengsler, og som har en økonomisk interesse av å ha flest mulig fanger der...
Alle er like verdifulle, likeverdige, så la oss holde sammen og hjelpe hverandre her!
Real anti-terrorism: Love
If a woman meets the right man ...
Maybe she suddenly realizes that it is true that God made another human being for each of us, the one that can make our life meaningful. Or she notices how something grows, naturally over time, in relation to another human being whom she has learned to know and trust.
Now all the flowers are suddenly more beautiful when she is experiencing them with him.
If they together have the courage to believe in love. Not anymore I think, but always we.
Together they will find the strength to reach all the goals that we humans naturally strive for. To create, to explore, to develop ourselves. To support each other and challenge each other. To become the best that we were meant to be ...
Then they will feel strong and whole, together.
Then they can together create a home, build a nest.
If family and friends are able to support the young, to have confidence in their choices. Trusting that they got the right foundation, the right values, when growing up, to make the right choices.
If they manage to be the right support also the day when the new relationship is tested, then the new home may remain, even in the stormy weather.
If we as a society are able to accept any new family as a strength, a welcome addition.
To facilitate, guide, support, help, always with respect and the same understanding, for each new home. To see past the prejudice, and to provide help and support without being motivated by their own need for appreciation.
Then we together can welcome a new life to this wonderful world!
And the new human being can get all the opportunities to grow and develop. To grow compassion, morality, responsibility and humility. All good qualities that we are all born with. Instead of being hampered by an inferiority feeling, envy, greed, condemnation, or simply a lack of care ...
There is a difference in the world between good and evil. It is a battle that we all have to fight every day.
Being human is always challenging. We will all meet adversity, hopelessness, loss, grief. We will one day need a friend to get through everyday life. Especially in the vulnerable phase of life where we try to give a good start for a new person.
There is really no reason why we humans should increase the burden for each other! Let's continue to stand together in the hope that no child is left to grow up and feel that he or she stands outside the community. If we manage to include everyone, it's the only way to really effectively fight violence and terrorism ...
Maybe she suddenly realizes that it is true that God made another human being for each of us, the one that can make our life meaningful. Or she notices how something grows, naturally over time, in relation to another human being whom she has learned to know and trust.
Now all the flowers are suddenly more beautiful when she is experiencing them with him.
If they together have the courage to believe in love. Not anymore I think, but always we.
Together they will find the strength to reach all the goals that we humans naturally strive for. To create, to explore, to develop ourselves. To support each other and challenge each other. To become the best that we were meant to be ...
Then they will feel strong and whole, together.
Then they can together create a home, build a nest.
If family and friends are able to support the young, to have confidence in their choices. Trusting that they got the right foundation, the right values, when growing up, to make the right choices.
If they manage to be the right support also the day when the new relationship is tested, then the new home may remain, even in the stormy weather.
If we as a society are able to accept any new family as a strength, a welcome addition.
To facilitate, guide, support, help, always with respect and the same understanding, for each new home. To see past the prejudice, and to provide help and support without being motivated by their own need for appreciation.
Then we together can welcome a new life to this wonderful world!
And the new human being can get all the opportunities to grow and develop. To grow compassion, morality, responsibility and humility. All good qualities that we are all born with. Instead of being hampered by an inferiority feeling, envy, greed, condemnation, or simply a lack of care ...
There is a difference in the world between good and evil. It is a battle that we all have to fight every day.
Being human is always challenging. We will all meet adversity, hopelessness, loss, grief. We will one day need a friend to get through everyday life. Especially in the vulnerable phase of life where we try to give a good start for a new person.
There is really no reason why we humans should increase the burden for each other! Let's continue to stand together in the hope that no child is left to grow up and feel that he or she stands outside the community. If we manage to include everyone, it's the only way to really effectively fight violence and terrorism ...
tirsdag 9. august 2011
Virkelig anti-terrorisme: Kjærlighet!
Om en kvinne møter den rette mannen...
Kanskje hun plutselig skjønner at det er sant, at Gud skapte et annet menneske for hver av oss, den ene rette som kan gjøre livet vårt meningsfylt. Eller hun merker hvordan noe vokser fram, naturlig over tid, i forhold til et annet menneske som hun har lært å kjenne og stole på.
Nå er alle blomster vakrere når hun opplever dem sammen med ham.
Om de sammen har mot til å satse på kjærligheten. Ikke lenger tenke jeg, men alltid vi.
Om de sammen makter å strekke seg etter alle de målene som vi mennesker naturlig strekker oss etter. Å skape, å utforske, å utvikle oss. Å støtte hverandre og utfordre hverandre. Å bli til det beste som vi var ment å være...
Da vil de føle seg sterke og hele, sammen.
Da kan de sammen skape et hjem, bygge rede.
Om familie og venner makter å støtte de unge, å ha tillit til deres valg. Å stole på at de har fått det riktige fundamentet gjennom oppveksten, til å treffe de riktige valgene.
Om de makter å være den riktige støtten også den dagen da det nye forholdet settes på prøve, da kan det nye hjemmet bestå, også i stormvær.
Om vi som samfunn makter å ta imot enhver ny familie som en styrke, et kjærkomment tilskudd.
Å legge tilrette, veilede, støtte, hjelpe, alltid med respekt og den samme tillit, til hvert nye hjem. Å se forbi fordommer, og kunne gi hjelp og støtte uten å være motivert av eget behov for takknemlighet.
Da kan vi sammen ønske et nytt liv velkommen til denne fantastiske verden!
Og det nye mennesket kan få alle muligheter til å vokse opp og utvikle seg. Å lære medfølelse, moral, ansvarsfølelse og ydmykhet. Alle gode egenskaper som vi alle er født med. I stede for å bli hemmet av mindreverdighetsfølelse, misunnelse, grådighet, fordømmelse, eller rett og slett mangel på omsorg...
Det er et skille i verden, mellom godt og ondt. Det er en kamp, som vi alle må kjempe hver dag.
Å være menneske er alltid krevende. Vi vil alle møte motgang, håpløshet, savn, sorg. Vi vil en dag trenge medmennesker for å komme gjennom hverdagen. Særlig i den sårbare fasen av livet, hvor vi forsøker å gi en god start for et nytt menneske.
Det er virkelig ingen grunn til at vi mennesker skal øke byrden for hverandre! La oss fortsette å stå sammen, i håp om at ingen barn igjen skal vokse opp og føle at han eller hun står utenfor fellesskapet. Om vi klarer å inkludere alle, så er det den eneste måten å virkelig effektivt bekjempe vold og terrorisme...
Kanskje hun plutselig skjønner at det er sant, at Gud skapte et annet menneske for hver av oss, den ene rette som kan gjøre livet vårt meningsfylt. Eller hun merker hvordan noe vokser fram, naturlig over tid, i forhold til et annet menneske som hun har lært å kjenne og stole på.
Nå er alle blomster vakrere når hun opplever dem sammen med ham.
Om de sammen har mot til å satse på kjærligheten. Ikke lenger tenke jeg, men alltid vi.
Om de sammen makter å strekke seg etter alle de målene som vi mennesker naturlig strekker oss etter. Å skape, å utforske, å utvikle oss. Å støtte hverandre og utfordre hverandre. Å bli til det beste som vi var ment å være...
Da vil de føle seg sterke og hele, sammen.
Da kan de sammen skape et hjem, bygge rede.
Om familie og venner makter å støtte de unge, å ha tillit til deres valg. Å stole på at de har fått det riktige fundamentet gjennom oppveksten, til å treffe de riktige valgene.
Om de makter å være den riktige støtten også den dagen da det nye forholdet settes på prøve, da kan det nye hjemmet bestå, også i stormvær.
Om vi som samfunn makter å ta imot enhver ny familie som en styrke, et kjærkomment tilskudd.
Å legge tilrette, veilede, støtte, hjelpe, alltid med respekt og den samme tillit, til hvert nye hjem. Å se forbi fordommer, og kunne gi hjelp og støtte uten å være motivert av eget behov for takknemlighet.
Da kan vi sammen ønske et nytt liv velkommen til denne fantastiske verden!
Og det nye mennesket kan få alle muligheter til å vokse opp og utvikle seg. Å lære medfølelse, moral, ansvarsfølelse og ydmykhet. Alle gode egenskaper som vi alle er født med. I stede for å bli hemmet av mindreverdighetsfølelse, misunnelse, grådighet, fordømmelse, eller rett og slett mangel på omsorg...
Det er et skille i verden, mellom godt og ondt. Det er en kamp, som vi alle må kjempe hver dag.
Å være menneske er alltid krevende. Vi vil alle møte motgang, håpløshet, savn, sorg. Vi vil en dag trenge medmennesker for å komme gjennom hverdagen. Særlig i den sårbare fasen av livet, hvor vi forsøker å gi en god start for et nytt menneske.
Det er virkelig ingen grunn til at vi mennesker skal øke byrden for hverandre! La oss fortsette å stå sammen, i håp om at ingen barn igjen skal vokse opp og føle at han eller hun står utenfor fellesskapet. Om vi klarer å inkludere alle, så er det den eneste måten å virkelig effektivt bekjempe vold og terrorisme...
torsdag 4. august 2011
Kisses
Don`t kiss frogs!
They can turn into princes
Princes own the world,
and they keep their gems wel locked up and hidden!
Kiss real men!
Strong men. Men with pride.
They do not need to take your strength away.
Let the frogs be frogs!
They are useful creatures!
Let the princes lock themselves in their golden towers!
Let the real men love you!
Together you will give each other strength
and he will help you become all that you were ment to be!!!
So: Kiss men, not frogs!!!
They can turn into princes
Princes own the world,
and they keep their gems wel locked up and hidden!
Kiss real men!
Strong men. Men with pride.
They do not need to take your strength away.
Let the frogs be frogs!
They are useful creatures!
Let the princes lock themselves in their golden towers!
Let the real men love you!
Together you will give each other strength
and he will help you become all that you were ment to be!!!
So: Kiss men, not frogs!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)