Oslo-bunaden .... the story of an inspiring needlework.

The skirt is adorned with vivid wild flowers embroidered over an added piece of grey cloth. The way that clever women in Oslo always have adapted skirt length for fashion, or as the children grew. To make your clothes last longer, the resources to be better utilized. One design feature is that the different colors of fabric is suitable for different embroidery, bluebells show wel on light gray background, and white cow parsley stand out against the blue. Even more beautiful is the reminder of austerity combined with creativity, joy and unrestrained beatyseaking.



Wild flowers, they are like ordinary people .... each one is exactly the way they were created to be and grow right where they fit best. Many traditional "rose-stakker", skirts with free embrodery, have more stylized flowers and more baroque elements. For Oslo, the wild and untamed fits better!

On the pocket, or purse, we see the city's patron saint and symbol, St. Halvar. He comes back with the arrows that killed him and the mill stone that was used to lower him in the fjord. The evidence of the crime. To accuse the guilty. A medieval version of CSI and Criminal Minds, and all the other adventure series on TV where the culprit is always revieled by evidence.



Some images of Halvar also shows a woman, part of the myth is that he was killed because he protected her. But it is the justice and civil rights theme that have made him a popular and appropriate protector of Oslo. The city where neither king nor bishop had any real power center, where residents took all important decisions in comunion. For instance, to decline when King Christian the Fourth put forward plans to build a new city, at the fortress cliff, to facilitate protection against enemies. According to the oficial history, it was because of private ownership and the uncertainty as to whether they would get plots equal to what they had. But it was probably also the reluctance to live in a regulated king's city.

When attacking Swedes got the brave citizens to change their minds, the result was the world's first city with its own police regulations to protect citizens' rights. We have ancient traditions of self-government and democracy in this country. The kings and rulers did not have forces to use against his own people, the police have been to safeguard citizens. Nowhere has this idea been as strong as here in Vika, Oslos bay.

This important principle must never be allowed to be undermined and eroded by apathy and docility. Certainly there were threats to the rule of law in the past, conflicts between different wiews on society and struggle for tolerance, often in contrast to the defense of existing power structures. But we must not think that the conflicts belong only in the past, or that the present organization is the perfect, or that it relieves us of individual responsibility. Today it is easy to be blinded by modern technology and overrun by professional languages. A district court judge told me about the frustrations she felt because laymen judges have an idea that fingerprint is a foolproof identification, something mysterious that is matched by an infallible computer .... because they have seen this on TV!

Critical thinking is more important now, than ever before. As is the need for individualism, creativity, uniqueness, and also a sense of belonging and roots, and local patriotism.

It was not until 1947 that Oslo got its own "bunad", traditional costume. Finally, it was possible to show that you belonged in our capital. It has always been quite common to be Nordlending, Sogning or Totning, temporarily staying in Oslo. In three generations .... When local patriotism finally got a visible expression, it was very apropriate to find the inspiration in the forest, the city's soul. And the silver is inspired by Maridalnes industry and machinery. This is a costume for Oskar Braaten city, for the people that Rudolf Nilsen wrote about, the streets from Lillebjørn Nilsens songs. Much like Bruce Springsteen, the strength and pride of the working class. A dress that is completely unlike any traditional dresses, as befits a unique city!

Oslo-drakta.... fortellingen om et utrolig inspirerende håndarbeid.

Stakken er prydet med naturtro villblomster, brodert over et innfelt tøystykke. Slik nevenyttige Oslo-jenter har tilpasset skjørtelengden etter mote og ettersom barna vokste. Slik man alltid har fått klærne til å vare lenger, resursene bli utnyttet bedre. En sak er at de forskjellige fargene på tøyet passer bra til broderiet, blåklokkene kommer på lysegrå bakgrunn og hvite hundekjeks står ut mot det blå. Enda vakrere er påminnelsen om nøysomhet kombinert med skaperglede, kreativitet og ubeskjeden pyntetrang.



Villblomstene er som folk flest, de.... hver og en er akkurat slik de var skapt til å være, og vokser akkurat der de passer best. Mange rose-stakker har mer stiliserte blomster, og mer barokke innslag. For Oslo passer det bedre med det ukuelige, ville!

På lauslomma, veska, er byens skytshelgen og symbol, St. Halvar. Han kommer tilbake med pilene som drepte ham og møllesteinen som ble brukt til å senke ham i fjorden. Bevisene på forbrytelsen. For å anklage de skyldige. En middelaldersk utgave av CSI og Criminal minds, og alle de andre eventyr-seriene på TV hvor de skyldige alltid blir felt av beviser.



Noen avbildninger av Halvar viser også en kvinne, en del av myten går ut på at han ble drept fordi han beskyttet henne. Men det er dette med rettferdighet og borgerrettigheter som har gjort ham til en populær og passende beskytter for Oslo. Denne byen hvor hverken konge eller biskop hadde noe egentlig maktsentrum, hvor innbyggerne tok alle viktige beslutninger i fellesskap. Som å avslå da kong Christian den fjerde la fram planer om å bygge en helt ny by, under festningsklippen, for å letter kunne beskytte mot fiender. I følge historien var det på grunn av privat eiendomsrett og usikkerhet knyttet til om de ville få like store tomter som de hadde. Men det var nok også motvilje mot å flytte til en regulert kongs-by.

Da angripende svensker fikk byens brave borgere til å ombestemme seg, så ble resultatet verdens første by med egne politivedtekter for å beskytte innbyggernes rettigheter. Vi har eldgamle tradisjoner for selvstyre og demokrati her i landet. Vi har hatt lite av at konger og herskere hadde maktmidler mot egen befolkning, politi har vært for å trygge innbyggerne. Ingen steder har denne tanken vært så sterk som nettopp i Vika.

Dette viktige prinsippet må aldri få lov å bli uthult og undergravd av apati og føyelighet. Visst var det trusler mot rettsikkerheten i tidligere tider, brytninger mellom samfunnsyn og kamp for toleranse, ofte i motsetning til forsvar av bestående maktstrukturer og definisjonsrett. Men vi må ikke tro at brytninger hører fortiden til, eller at dagens organisering er den perfekte, eller at den fritar oss for individuelt ansvar. I dag er det lett å bli blendet av moderne teknologi og overkjørt av myndighetspersoners maktspråk. En tingrettsdommer fortalte meg om frustrasjoner hun følte fordi meddommere har en forestilling om at fingeravtrykk er en bombesikker identifikasjon, noe mystisk som blir matchet av en ufeilbarlig datamaskin.... for det har de jo sett på TV!

Behovet for kritisk tenkning er større enn noen gang. Som behovet for individualisme, skaperglede, egenart, og også tilhørighet og lokalstolthet.

Det var i 1947 at Oslo fikk sin egen bunad. Endelig ble det mulig å vise at man faktisk hadde tilhørighet til hovedstaden vår, det har alltid vært ganske vanlig å være Nordlending, Sogning eller Totning midlertidig bosatt i Oslo. I 3 generasjoner.... Da lokalpatriotismen endelig fikk et synlig utrykk var det helt naturlig å ta utgangspunkt i Marka, byens sjel. Og sølvet er inspirert av Maridalens industri og maskiner. Dette er en festdrakt for Oskar Braatens by, for de menneskene som Rudolf Nilsen skrev om, de gatene som Lillebjørn Nilsen synger om. En drakt som er helt ulik alle andre folkedrakter, slik det passer seg for en unik by!