Regelstyrt?

Selvfølgelig er vi verdens beste land, jeg har ikke tenkt å si noe annet! Men selv det beste kan bli bedre. Og noen ganger kan det bli for mye av det gode.

Vi er pliktoppfyllende og ansvarsbevisste, og vi skjønner at vi må finne oss i noen regler og reguleringer. Da 117 mennesker døde i en kirkebrann på Grue Finnskog i 1822 førte det til at vi fikk en lov om at alle bygninger som var beregnet på offentlig bruk skulle ha dører som åpner utover. Dette var ikke den første brannforskriften eller sikkerhetsforskriften her i landet, vi har hatt slike i alle fall siden Christian 4 forsøkte å forebygge bybranner og annen styggedom. Og det ble definitivt ikke den siste.

Etter 2. verdenskrig, da landet skulle gjenoppbygges, fikk vi et helt nytt prinsipp: Det norske hjemmet. Arkitekter konkurrerte om å tegne det standardiserte, korrekte huset, som skulle fjerne regionale og sosiale forskjeller. I Sovjet-unionen ble slike tiltak gjennomført ved at staten bygde boligene. Her nøyde Gerhardsen seg med å tilby finansiering, og overlot til den enkelte å bygge. Så fikk man etter hvert en utrolig kreativitet når det gjaldt å omgå husbankens regler. Ikke bare for å kunne bygge litt større, eller litt finere, men også for å sette litt personlig preg på hjemmet.

Nå har vi også fått et globalt ansvar. Vi må bli flinkere til å bygge energi-effektivt. Den stakkars kråka får det for varmt. Jeg kan huske diskusjoner i enkelte kommuner om hvorvidt det skulle være pålegg om 10 cm isolasjon i ytterveggene på hytter. Det var jo ikke sikkert at de skulle brukes om vinteren i det hele tatt, og noen hytte-eiere mente endog at det måtte være litt opp til den enkelte å vurdere byggekostnader kontra fyringskostnader. Og kanskje etter hvert vurdere litt i forhold til law of diminishing returns… Om man øker fra 15 cm isolasjon til 20, så har det en betydelig effekt. Men allikevel mindre enn fra 10 cm til 15 cm. Og når man kommer over 25 cm, da må man faktisk øke ganske mye for å merke forskjellen. Så neste pålegg nå blir vel 60 cm vegger?

Fordelen er at vindusutforingene blir så dype at de også kan brukes som gjestesenger. Hemmelige ganger i veggene vil få sin renessanse. Det er god plass til det, og behovet kommer snart til å bli det samme som etter den Engelske borgerkrigen, da alle av feil tro måtte ha gjemmesteder og fluktmuligheter.

De som har levd en stund husker kanskje at pottette hus, eller passive hus som det heter nå, ble forsøkt på 80-tallet også. Erfaringen da var at det eneste som trivdes bedre i slike hus var muggsoppen. Riktignok mente ferdighus-leverandøren at eierne måtte ta skylda, i flere tilfeller var det observert potteplanter i husene. Jeg tror nesten at folka pustet innendørs, også! Det er klart at slike flotte tegnebrett-oppfinnelser blir totalt ødelagt hvis mennesker skal få lov til å bruke dem…

Snart skal vi ikke få lov til å bruke flotte, gamle vedovner lenger, heller. For det er først nå, de aller siste åra, at noen har funnet ut hvordan en vedovn skal lages. Tenk det, etter de århundrene vi har brukt ved som varmekilde. Jeg lurer nå litt på hvordan gamle saler og storstuer i fredede bygning vil se ut med moderne kompakte klumper av noen ovner… men denne ustkiftningen vil selvsagt skaffe inntekter til noen. Sannsynligvis de samme som har forsøkt ganske lenge å fortelle oss hvor uansvarlig det er å bruke den gamle ovnen.

Da vi bygde første byggetrinn her, gikk jeg på teknisk etat og fylte ut noen skjemaer, snakket litt med folk jeg kjente der, og fikk byggetilatelse og ansvarsrett for dette huset. Fordi de kjente meg, og visste at jeg hadde jobbet for far min, og han var dyktig byggmester. Og de regnet med at når jeg bygde for meg selv, så ville jeg gjøre det ordentlig! Nå er det jo helt klart enkelte mangler ved en slik praksis, det var mange som bygde seg både 3 og 4 hus, som de ganske fort solgte igjen. Snekkere som ikke hadde helt klart for seg hva ansvar betyr, og som kanskje ikke burde fått godkjenning så enkelt. Så da vi bygde andre byggetrinn hadde reglene blitt innskjerpet, og utvidet. Da fikk jeg med en mappe med papirer hjem. Men til gjengjeld fikk jeg et eget papir på at jeg var ansvarlig. Ikke bare for dette bygget, ingen begrensninger i det hele tatt, det sto bare at jeg, Siv-Ingvild Thirud, er ansvarlig. Det dokumentet hang på veggen ganske lenge, og ble henvist til hver gang ungene forsøkte å kritisere noen av mine avgjørelser. Jeg var uimotsigelig, for jeg hadde papir på at jeg var ansvarlig. Lurer litt på hvor det har blitt av nå…

I dag har papirbunken man må fylle ut blitt tykkere enn mange romaner jeg har lest. Og de er så innviklet og uforståelige at håndverkere må ha juridisk bistand for å fylle ut. Jeg vet ikke om det var tilsiktet, men resultatet er at småfirmaer som ikke har råd til administrasjon og kontorer virkelig sliter, og snart er det bare noen få ferdighusfabrikker som bygger Huset, det Norske. Og i tillegg til at vi er lydige og pliktoppfyllende, så er vi også forutseende. Om vi bygger oss hus når vi er 25, så skal vi selvfølgelig tenke på at vi kan bli uføre på våre eldre dager. Derfor må alle dører være brede nok for en rullestol, og trapper er en uting.

Riktignok kan det være god trim å gå trapper. Min bestemor bodde i 5. etasje uten heis, og hun mente selv at det holdt henne i god form. Da hun var 80 var hun helt i sin egen verden, men like sprek og rask i bena. Det må da være en fordel, om man først skal leve så lenge at noe begynner å skrante? Jeg kan godt tenke meg å ha ork til å gjøre akkurat hva jeg vil, og drive barnebarna til vanvidd med å nekte å spise annet enn sjokolade og kaker! Men slik trim som hun fikk, ved å bære alle varer opp trappene, det trenger vi jo ikke nå lenger, i vårt moderne, profesjonelle samfunn. Vi går på treningssenter, og bidrar dermed til å holde næringslivet i gang og forbruke enda litt mer resurser.

Jeg diskuterte dette med en rettroende bygningsingeniør, og gjorde noen tafatte forsøk på å forsvare at vi har bygd med terrenget og har masse trapper. Jeg skjønte fort hvor uakseptabelt det er å ikke tenke på eventuelle besøkende. Fra før har jeg hørt ganske mye om å ha katter og hunder, og at det er et problem om noen som er redde eller allergiske ønsker å besøke meg. Slik samfunnsutviklingen har vært, så vil jeg ikke bli overrasket om vi snart får et forbud mot huskatter. Kan det være derfor pressen har valgt å rette oppmerksomhet mot at våre firbente venner dreper for mye småfugl? For å bane vei for den politikeren som planlegger et slikt utspill?

Men hva da med husstøv? Dersom de samme hensyn skal legges til grunn for private hjem som for offentlige bygninger når det gjelder tilgjengelighet, og helse og sikkerhet? Denne tanken vil jeg ikke engang fullføre…

En annen vesentlig beveggrunn for denne byggningsingeniøren var tanken på den neste eieren av mitt hjem. Altså, den planøkonomiske, Stalinistiske tenkemåten, at man bygger for Nasjonen. At jeg er bare beboeren i denne kuben nå en liten stund. All respekt for samfunnsutviklingen i Sovjetunionen, jeg tror ikke mange tenker over hvor ille det var der, for vanlige folk, da kommunistene tok over. De maktet å industrialisere og modernisere verdens mest tilbakestående samfunn, og bygge menneskeverdige boliger til de mange tusener som hadde bodd i skur og brakker rundt på godsene. Men det er ikke situasjonen i Norge i dag! Det er også ganske lenge siden husmenn flyttet mellom stuene etter hvor de hadde jobb, og alle stuer var like og alle møbler var vegg-og naglefaste, og det eneste man trengte å flytte med seg var sine egne klær. Vi kan faktisk koste på oss å være selveiende nå, om vi vil.

Så hvem er det egentlig som har vedtatt den utviklingen vi har nå? Er det en konspiratorisk vilje bak? Eller ble det bare sånn?

Jeg tror nok faktisk at det fortsatt finnes noen kraftsosialister med forskrudd syn på fellesverdier, og en grunnleggende mistro mot privat eiendomsrett. Flertallet av de som lager og kjemper for pålegg og regulering har nok et genuint ønske om å gjøre forholdene bedre og tryggere for folk flest. Selvfølgelig var det veldig bra at vi fikk regelen om dører som åpner utover, og veldig trist at det måtte en slik tragedie til før noen tenkte på det. Jeg tror heller ikke at noen er uenige i forbudet mot å kle inn pipeløp i brennbare materialer. Problemet oppstår når det blir så mange regler å forholde seg til at man ikke ser skogen for bare trær. Om det er mer enn 5 skilt ved et veikryss, så får vi ikke med oss noe av informasjonen. Både fordi vi ikke rekker å lese alt, og fordi vi rett og slett kutter ut.

Dessuten finnes det nok mange byråkrater rundt omkring som har tunnelsyn og bare tenker ut fra sitt eget snevre fagområde eller interesseområde. Ornitologene er opptatt av huskattenes herjinger i fuglebestanden, uten å tenke over at smågnagerne også står høyt på menyen til disse drapsmaskinene våre. Enkelte har et enda snevrere interessefelt, nemlig å utforme skjemaer…

Så vi trenger en balanse, vi trenger noen til å holde regelmakerne i øra og si fra når nok er nok! Helst burde vel det være politikerne, som vi velger for å styre samfunnsutviklingen på våre vegne? Behold de fornuftige sikkerhetsforskriftene. Slutt å betrakte hjemmene våre som alles eiendom, det er bare å innse at neste eier uansett vil forandre en bolig og tilpasse den til sine egne behov og ønsker og smak. Selv om det er hjemmet til foreldrene eller besteforeldrene som man har arvet. Vi er faktisk individer, derfor må nesten hjemmene få lov å være like forskjellige som vi er.

Så var det konseptet livløpsbolig, da… Jeg mener fortsatt at man ikke vet så mye om framtida. Og at om jeg skulle komme i en trafikkulykke og bli bevegelseshemmet, så er det ikke sikkert at å bo her med nærhet til skogen ville være like viktig lenger? Men mange av mine venner snakker mye om dette, om det er best å flytte til en liten lettetselt leilighet eller å tilpasse huset man bor i. Så jeg har også bestemt meg på å begynne å tilpasse boligen for alderdommen. Jeg skal lage hull og tuneller gjennom vegger og etasjeskillere og anlegge tidenes modelljernbane  Så om noen har deler til den minste typen Märklin-togbane å selge, så ta gjerne kontakt!