Virkelig anti-terrorisme: Kjærlighet!

Om en kvinne møter den rette mannen...
Kanskje hun plutselig skjønner at det er sant, at Gud skapte et annet menneske for hver av oss, den ene rette som kan gjøre livet vårt meningsfylt. Eller hun merker hvordan noe vokser fram, naturlig over tid, i forhold til et annet menneske som hun har lært å kjenne og stole på.
Nå er alle blomster vakrere når hun opplever dem sammen med ham.
Om de sammen har mot til å satse på kjærligheten. Ikke lenger tenke jeg, men alltid vi.
Om de sammen makter å strekke seg etter alle de målene som vi mennesker naturlig strekker oss etter. Å skape, å utforske, å utvikle oss. Å støtte hverandre og utfordre hverandre. Å bli til det beste som vi var ment å være...
Da vil de føle seg sterke og hele, sammen.
Da kan de sammen skape et hjem, bygge rede.
Om familie og venner makter å støtte de unge, å ha tillit til deres valg. Å stole på at de har fått det riktige fundamentet gjennom oppveksten, til å treffe de riktige valgene.
Om de makter å være den riktige støtten også den dagen da det nye forholdet settes på prøve, da kan det nye hjemmet bestå, også i stormvær.
Om vi som samfunn makter å ta imot enhver ny familie som en styrke, et kjærkomment tilskudd.
Å legge tilrette, veilede, støtte, hjelpe, alltid med respekt og den samme tillit, til hvert nye hjem. Å se forbi fordommer, og kunne gi hjelp og støtte uten å være motivert av eget behov for takknemlighet.
Da kan vi sammen ønske et nytt liv velkommen til denne fantastiske verden!
Og det nye mennesket kan få alle muligheter til å vokse opp og utvikle seg. Å lære medfølelse, moral, ansvarsfølelse og ydmykhet. Alle gode egenskaper som vi alle er født med. I stede for å bli hemmet av mindreverdighetsfølelse, misunnelse, grådighet, fordømmelse, eller rett og slett mangel på omsorg...
Det er et skille i verden, mellom godt og ondt. Det er en kamp, som vi alle må kjempe hver dag.
Å være menneske er alltid krevende. Vi vil alle møte motgang, håpløshet, savn, sorg. Vi vil en dag trenge medmennesker for å komme gjennom hverdagen. Særlig i den sårbare fasen av livet, hvor vi forsøker å gi en god start for et nytt menneske.
Det er virkelig ingen grunn til at vi mennesker skal øke byrden for hverandre! La oss fortsette å stå sammen, i håp om at ingen barn igjen skal vokse opp og føle at han eller hun står utenfor fellesskapet. Om vi klarer å inkludere alle, så er det den eneste måten å virkelig effektivt bekjempe vold og terrorisme...