Ære og samvittighet

Den viktigste kapitalen vi har, er ære og stolthet. Uten det er vi ingenting værdt...
Jeg hørte en forsker på radion snakke om forskjellen på oss og det han kalte æreskulturer. Han drøftet hvorfor disse begrepene kan bli så viktige i noen kulturer. Og hvordan vi for lengst har blitt moderne og sluttet å tenke slik.
Ja, han mente til og med at i noen tilfeller så vil ære være viktigere enn penger, for disse menneskene.
Slikt er jo helt utenkelig for oss... eller? Kan det være at han er en liten smule etnosentrisk? At egne kulturfenomener blir oppfattet bare som helt naturlig oppførsel?
Da vi var på Elvefestivalen i Drammen, så kom jeg i snakk med en dame. Hun og mannen hennes trengte skyss hjem, og siden de bodde i samme retning som campingplassen så tilbød vi skyss. Vi hadde hørt på god musikk og drukket litt vin, stemningen var veldig god.
Hun ville gjerne betale oss for skyssen, men jeg sa selvsagt at det var liten omvei, og vi var bare glade for å hjelpe. Hun insisterte, og jeg protesterte. Etter en lang stund, fram og tilbake, så ga hun til slutt opp, og sa masse tusen takk, og det var veldig hyggelig av oss, og hun var glad hun hadde truffet oss.
Men da våknet mannen hennes til liv... han spurte om hun ikke skulle betale, og minnet henne om at de pleier faktisk å gjøre opp for seg. Så begynte vi igjenn, da...
Til slutt så skiftet hun taktikk. Hun begynte å snakke med mannen min om noe helt annet, og så sa de godnatt. Det var først etter at de hadde gått ut, at jeg oppdaget en pengeseddel stukket in bak ryggen min! Den kunne fort ha blitt borte i rot og søppel i bilen, det ville jo ikke gjort noen forskjell. Hun regnet aldri med å se meg igjen, men hun følte seg bra fordi hun hadde fått betalt.
Om ikke dette er eksempel på at stolthet er viktigere enn penger, så vet ikke jeg!
Selvsagt er det det, for alle mennesker! Det er kjernen i å ha et bra selvbilde. Vi liker ikke å stå i gjeld til andre. Om det skulle oppstå vanskelige forhold, med andre mennesker, så er det viktig for oss å føle at vi i alle fall har vårt på det tørre...
Kanskje vår form for stolthet og æresbegrep er veldig forskjellig fra den kulturen som denne forskeren snakket om. Kanksje vi trenger å innse det, og forsøke å løse problemene som det kan medføre.
Mellom oss moderne, rasjonelle nordmenn, som har utviklet oss vekk fra æreskulturer, så oppstår det sjelden større problemer enn sløsing med tid og bensin når bilen står og går på tomgang mens vi diskuterer om en pengeseddel. Om vi er fristet til å lure andre, så tenker vi etter om det er verdt å gjøre seg til kjeltring for. Vi føler at det vil ha konsekvenser for hvem vi er, hvordan vi oppfatter oss selv.
I noen tilfeller så kan det være greit å huske på at dette er kultrelt betinget, en del av vårt æresbegrep og vår stolthetsfølelse. Slike irasjonelle reaksjoner er nødvendige for at vi skal fungere sammen, det er forutsetningen for kulturer. La oss lutte å snakke om æresdrap, og andre totalt uakseptable ekstreme utslag av understrykkelse forkledd som kultur. Det har faktisk ingenting med ære å gjøre, overhodet!
La oss snakke om stolthet, ære og anstendighet som det det virkelig er, fruktene av høflighet, oppdragelse og respekt for andre. Vi kan le og vitse om at vi alltid må nødes før vi sier ja takk når vi blir budt mat. Det hender faktisk at man ikke har lagd nok mat til å dele med overraskende gjester. Gjestfrihet fungerer best når den blir møtt med litt beskjedenhet.