Jeg leste en interessant artikkel i dag. Om en medisin som forskerne har store forhåpninger til i kampen mot AIDS, men den vil sannsynligvis aldri bli testet ut og produsert.
Fordi dette er i USA...
Det er ingen store legemiddelfirmaer som kan ta patent på den, og tjene penger, så da kommer den ikke på markedet.
Selvfølgelig, vi må beskytte og bevare et system som har vist seg så nyttig for å skaffe enorme inntekter til noen mennesker. Klart det er mye viktigere enn å skaffe medisiner til de som virkelig trenger det mest.
Det er noe like grunnleggende som selve den amerikanske drømmen...
Akkurat som det er mye viktigere å sørge for fortjenestemuligheter og makt til forsikringsseskaper, enn å ha best mulig helsetilbud til alle innbyggere. Fri tilgang til helsetjenester og utdanning, og alle selvsagte fellesgoder, for alle... det er visst skummel kommunisme som må bekjempes med alle midler!
I et ekte kapitalistisk samfunn skal ingen tro at de har en verdi bare fordi de er mennesker. Å føle at man har rettigheter bare fordi man er blitt født, det er forbeholdt rike arvinger i det øverste sosiale lag.
Noen ganger har jeg opplevd at konservative amerikanere blir ganske provosert når de oppdager at levestandarden i sosialistiske Norge er høyere enn i USA, og befolkningen stort sett mer fornøyd. Jeg har fått mange mer eller mindre fantasifulle forklaringer på dette. Men hva om vi ser litt logisk på det:
For det første, dersom ingen føler at de står utenfor, eller at de i utgangspunktet er tapere, så vil alle bidra og gjøre sitt beste. Simpelthen fordi de har reelle muligheter til å lykkes, de har noe som kan mistes og som må beskyttes... og aller viktigst: Vi har alle den trygghetsfølelsen i ryggen, som gjør at vi kan tørre å satse.
For det andre, dersom alle har bedre økonomisk evne, så vil alle etterspørre mer varer og tjenester. Som i sin tur vil føre til at alle får mer...
I det klassiske eksempelet som Smith-tilhengere i sosialøkonomien ynder å komme med, er det en mann i et rikt land som kan velge mellom å kjøpe sko fra en dyr produsent i nabolaget, eller fra en billig i et annet land. Selv om skomakeren i det fattige landet ikke tjener mer, så hevder enkelte sosialøkonomer at dette er til beste for den totale verdensøkonomien...
Mulig det, men om den rike kjøperen hadde betalt en anstendig pris, så hadde skomakeren hatt penger til overs til å kjøpe andre varer, og dermed hadde økonomien i hans land blitt stimulert.
Derfor er det helt logisk at vår nedarvede holdning om å dele rettferdig gir bedre økonomisk vekst.
For noen århundrer siden så bestemte de mest velstående bøndene herover at de skulle samle inn penger og kjøpe skog fra kongen, eller staten, slik at de som ikke eide noe selv kunne få tilgang til tømmer, beiteland og andre resurser. Vi har også alltid hatt en holdning om at den som eier utmark må la andre bruke den, i størst mulig utstrekning.
Dagens lov om dette er fra 1957, men den eldste er fra ca 1260. Grunntanken har hele tiden vært at den som eier landområder har en plikt til å forvalte, og også en rett til kommersiell drift i forhold til enkelte resurser. Men alle innbyggere har lik rett til å bruke området, uten hindringer. Dette er allemannsretten, det er ganske spesielt for Skandinavia!
Vi har alltid hatt mennesker som literaturfiguren Marthe Svennerud, som sa ittno knussel! Det er et godt yttrykk for nordmenn.
Ok, så er det mange som sier at de rike grunneierne og bøndene her handlet mye i egeninteresse. De ville gjøre hva de kunne for å unngå at noen endte på fattig-kassa, for det betydde at de måtte ta seg av dem.
Ja, kanskje det er sant. Jeg tror virkelig at det er i de rikes egen interesse å forsøke å dele mest mulig rettferdig, og sørge for at alle har det de trenger for å klare seg. Og for å være fornøyd med livet sitt.
Raushet og giverglede, sammholdsfølelse og solidaritet, det skaper faktisk mer økonomisk vekst og flere goder, for alle. Og så skaper det et mye triveligere og tryggere samfunn...
Vi synes egentlig at vi har nok kriminalitet her i Norge, jeg tror ikke vi er istand til å forestille oss hvordan det er i et samfunn som USA, hvor det er så mangedoble tall for alle slags forbrytelser.
Men så har jo ikke vi private firmaer som drifter fengsler, og som har en økonomisk interesse av å ha flest mulig fanger der...
Alle er like verdifulle, likeverdige, så la oss holde sammen og hjelpe hverandre her!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar