Oslo-drakta.... fortellingen om et utrolig inspirerende håndarbeid.

Stakken er prydet med naturtro villblomster, brodert over et innfelt tøystykke. Slik nevenyttige Oslo-jenter har tilpasset skjørtelengden etter mote og ettersom barna vokste. Slik man alltid har fått klærne til å vare lenger, resursene bli utnyttet bedre. En sak er at de forskjellige fargene på tøyet passer bra til broderiet, blåklokkene kommer på lysegrå bakgrunn og hvite hundekjeks står ut mot det blå. Enda vakrere er påminnelsen om nøysomhet kombinert med skaperglede, kreativitet og ubeskjeden pyntetrang.



Villblomstene er som folk flest, de.... hver og en er akkurat slik de var skapt til å være, og vokser akkurat der de passer best. Mange rose-stakker har mer stiliserte blomster, og mer barokke innslag. For Oslo passer det bedre med det ukuelige, ville!

På lauslomma, veska, er byens skytshelgen og symbol, St. Halvar. Han kommer tilbake med pilene som drepte ham og møllesteinen som ble brukt til å senke ham i fjorden. Bevisene på forbrytelsen. For å anklage de skyldige. En middelaldersk utgave av CSI og Criminal minds, og alle de andre eventyr-seriene på TV hvor de skyldige alltid blir felt av beviser.



Noen avbildninger av Halvar viser også en kvinne, en del av myten går ut på at han ble drept fordi han beskyttet henne. Men det er dette med rettferdighet og borgerrettigheter som har gjort ham til en populær og passende beskytter for Oslo. Denne byen hvor hverken konge eller biskop hadde noe egentlig maktsentrum, hvor innbyggerne tok alle viktige beslutninger i fellesskap. Som å avslå da kong Christian den fjerde la fram planer om å bygge en helt ny by, under festningsklippen, for å letter kunne beskytte mot fiender. I følge historien var det på grunn av privat eiendomsrett og usikkerhet knyttet til om de ville få like store tomter som de hadde. Men det var nok også motvilje mot å flytte til en regulert kongs-by.

Da angripende svensker fikk byens brave borgere til å ombestemme seg, så ble resultatet verdens første by med egne politivedtekter for å beskytte innbyggernes rettigheter. Vi har eldgamle tradisjoner for selvstyre og demokrati her i landet. Vi har hatt lite av at konger og herskere hadde maktmidler mot egen befolkning, politi har vært for å trygge innbyggerne. Ingen steder har denne tanken vært så sterk som nettopp i Vika.

Dette viktige prinsippet må aldri få lov å bli uthult og undergravd av apati og føyelighet. Visst var det trusler mot rettsikkerheten i tidligere tider, brytninger mellom samfunnsyn og kamp for toleranse, ofte i motsetning til forsvar av bestående maktstrukturer og definisjonsrett. Men vi må ikke tro at brytninger hører fortiden til, eller at dagens organisering er den perfekte, eller at den fritar oss for individuelt ansvar. I dag er det lett å bli blendet av moderne teknologi og overkjørt av myndighetspersoners maktspråk. En tingrettsdommer fortalte meg om frustrasjoner hun følte fordi meddommere har en forestilling om at fingeravtrykk er en bombesikker identifikasjon, noe mystisk som blir matchet av en ufeilbarlig datamaskin.... for det har de jo sett på TV!

Behovet for kritisk tenkning er større enn noen gang. Som behovet for individualisme, skaperglede, egenart, og også tilhørighet og lokalstolthet.

Det var i 1947 at Oslo fikk sin egen bunad. Endelig ble det mulig å vise at man faktisk hadde tilhørighet til hovedstaden vår, det har alltid vært ganske vanlig å være Nordlending, Sogning eller Totning midlertidig bosatt i Oslo. I 3 generasjoner.... Da lokalpatriotismen endelig fikk et synlig utrykk var det helt naturlig å ta utgangspunkt i Marka, byens sjel. Og sølvet er inspirert av Maridalens industri og maskiner. Dette er en festdrakt for Oskar Braatens by, for de menneskene som Rudolf Nilsen skrev om, de gatene som Lillebjørn Nilsen synger om. En drakt som er helt ulik alle andre folkedrakter, slik det passer seg for en unik by!