Påsken, med sitt dramatiske innhold, er selve starten på kristendommen. Påskemorgen er oppstandelsen, Jesu seier over døden! Og den seieren fikk slik en enorm betydning og førte til omveltninger og banet vei for en helt ny verdensorden ... på grunn av skjærtorsdag.
Natverden og den nye pakt som Jesus instiftet mellom Gud og oss mennesker. Vinen og brødet. Det er selve grunnstenen. Uten det så hadde vi fortsatt vært underlagt fariseernes nidkjære, undertrykkende og menneskeskapte regler og forordninger. Det var på grunn av den nye pakten, de nye løftene, at Jesu seier satte oss fri.
Men det som gjorde alt dette mulig var jo at Jesus overvant fristelsene fra Satan. Matteus forteller i det fjerde kapittelet om fristelsene. Å gjøre stener til brød, altså ubegrensede resurser. Makt og rikdom. Og å få englene til å beskytte ham, så ingenting kunne skade ham. Tenk om Jesus hadde hørt på djevelen, tenk om han hadde feiget ut og brukt sin makt til å finne en måte å unngå lidelsen som han visste at ventet ham! Da ville hele det gudommelige "prosjekt frelse" vært over nesten før det hadde begynt. Rett etter at Johannes hadde utpekt Jesus, og den hellige ånd hadde vist folket at han var gudommelig.
Men han var også menneske. Kjøtt og blod, akkurat som oss. Og for oss mennesker så er det en forlokkende tanke å aldri trenge bekymre seg for neste måltid, selvsagt. Enda mer forlokkende er tanken om ubegrenset makt, og popularitet. Han må da ha tenkt på hvordan det kunne vært, å være keiser eller statsleder. Gi ordre og motta folkets hyllest.... det kunne vel være menneskelig å finne argumenter for at det ville være en bedre plan enn å ofre livet for oss!
Enda mer menneskelig ville det vært å vurdere Satans forslag om å be englene sørge for at han aldri ble skadet! At det kunne finnes en måte, slik at det ikke ble han som måtte lide. Tenk på alle disse falske vennene, disse som skulle vende seg mot ham når de innså at han sto fast på sin ikke-volds linje. En av dem kunne vel få lov til å oppleve all den action som de fablet om! Mens han selv ble båret på engle-hender og skånet for all lidelse og smerte! Det ville vært veldig menneskelig å tenke slik.
Og Jesus var menneske. Derfor følte han nok egoisme og feighet, akurat som oss. Men han overvant feigheten. Han vant over Satan. Han sa: "Vik fra meg" og fortsatte på veien som til slutt skulle føre til Golgata. Og den seieren, seieren over Satan og feighet og egoisme og grådighet, var ikke det den viktigste seieren? Var ikke det grunnlaget for skjærtorsdag og påskemorgen?
Og så er det vel opp til oss, da, hver og en, å forsøke etter beste evne å følge hans eksempel.
